Bibelforbud

Skal vi bli kvitt helvetesforestillingen, må Bibelen forbys, skrev nylig landets ledende kristelige dagsavis.

Bibelforbud har vitterlig eksistert en gang, men grunnen var at alminnelig bibellesning ville føre til alminnelig frafall fra den autoriserte kirkelære.

Det mest virkningsfulle middel mot helvetesforestillingene er ikke bibelforbud, men men bibellesning og bibelstudium. At forestillingen ennå har et så vidt sterkt tak på teologien – selv om jo dogmets stilling er enormt svekket i løpet av de siste par hundre år – skyldes uten tvil bl. a. manglende bibelkunnskap, for manges vedkommende manglende evne til å b e n y t t e sin bibelkunnskap og sin religions­historiske viten. Den gjør seg gjeldende helt opp i de høyeste og presumptivt lærdeste teologisk kretser. Denne ufrie innstillingen til Bibelen, som hindrer så mange i å benytte endog den viten de har, er en levning fra det gamle bibelforbud. Rent psykisk lever nemlig «bibelforbudet» videre, f. eks. i en ensidig kristendomsundervisning som trekker opp bestemte, kunstige og falske grenser i menneskesinnet for hvordan Bibelen skal leses. Når vi blir kvtt dette psykiske ”bibelforbudet», vil helveteskomplekset bli hjemløst i vår kultur. Nettopp bibellesning, fordomsfri, åpen og historisk bevisst, er et sikkert vern mot ortodoksiens religiøse avsporing.

Johannes Andre