«Jeg føler meg hjemme i universet», sa Edwien. Han uttrykte en samfølelse med alt liv, med naturens vekslinger, med historiens omskiftelighet, med generasjonenes brytninger, med menneskets utvikling fra fødsel til død, fra barndom til alderdom. I vekst og forfall, i brudd og kontinuitet finnes alltid en kime som driver livet og menneskehetens utvikling videre. Døden betyr ikke livskreftenes opphør. Det finnes alltid «noe» igjen.
Edwiens evolusjonære perspektiv på menneskelivet og historien inkluderte den galileiske oldtidsprofeten og endetidspredikanten. Jesus var en av oss, ikke verken guddommelig, overmenneskelig eller ufeilbarlig. Han var et ledd i menneskeslektens ubrytelige kjede.
Les mer fra minneordene som står på siden “Det etiske univers”. Minneordene er skrevet av Grete Ullestad. Hun redigerte nettsiden “Det etiske univers” sammen med Andreas Edwien.