Andreas Edwien var en norsk idéhistoriker, religionsforsker og forfatter som markerte seg som kritiker av den kristne kirkes teologi om Jesus Kristus
Sammendrag av et foredrag holdt i Human-Etisk Forbunds regi i Tønsberg (23/3) og Porsgrunn (26/4 1976) under tittelen: «Er kristendommen en fare for verdensfreden?». Opponnent i Porsgrunn var kallskapellan Jan Helge Jansen. Foredraget ble dekket i Porsgrunn Dagblad og i Varden.
I Drammen var det samme tema for en stor debatt som vil bli lagt ut som egen artikkel med tilgang til et unikt opptak av hele debatten.
Dette er et tidlig udatert foredrag som Edwien holdt i «Fram Gymnasieforbund» i Fredrikstad.
Synspunkter på kristendommen, kommunismen og humanismen.
Foredraget ble holdt på HEF sin sommerleir på Tromøya i 1985. Temaet bygger på boken: «Er Kristendommen en fare for verdensfreden?» (1977), som kom i ny utgave ett år etter dette foredraget. HEF utga også et utdrag av foredraget. Link til dette utdraget finnes til sist i denne artikkelen.
Foredraget ble holdt i Universitetets gamle festsal, 9.5.1978, arrangert av HEF Oslo. Senere ble det også holdt i Larvik 13.11.78, Ålesund 23.11.1982, Molde 24.11.1982, Nesøya 1983,
Andreas Edwien ble invitert av Bergen Medisinerforening til å holde foredrag om kristendom og jødehat. Foredraget ble holdt 29.11.1962 og skapte en intens påfølgende debatt, som også ble kommentert på førstesiden i Dagbladet påfølgende dag. Se lenke til denne sist i artikkelen.
I1979/80 skrev Gunnar Elstad, redaktør i bladet Credo, tre artikler om Edwiens bok: «Jesus i konflikt med menneskerettighetene». Edwien fikk to tilsvar-artikler, hvorpå også prof. Hans Kvalbein og prof. Edvin Larsson kom med i debatten. Edwien regnet denne debatten som viktig, men ble skuffet da redaktøren valgte å avslutte den. Hele debatten gjengis med tillatelse fra bladet Credo.
Svein Olaf Thorbjørnsen vurderte i en artikkel i TTK i 1986 tre religions- og kristendomskritikere, Arnulf Øverland, Philip Houm og Andreas Edwien.
Hedningesamfunnets blad Tro DET inviterte Berthold Grünfeld og Andreas Edwien til en samtale om kirkens ansvar for holocaust i 1979. Artikkelen er gjengitt med tillatelse.
Andreas Edwien utfordret Schjelderup til å anmelde boken sin «Ut av mørket. Et oppgjør med kristendommens dogmer” (1948), og dernest til å redegjøre for Schjelderup sitt syn på den kristne helvetesforestillingen. Disse brevene viser at Edwien på et tidlig tidspunkt angrep helveteslæren og utfordret Schjelderup og kirken på dette dogmet, slik det uttrykkes i Augustana art. 17.
Apropos helvetesdebatt. Dette debattinnlegget ble skrevet til Fri Tanke (datering ikke avklart). Edwien viser bl.a. til sine to første bøker som nettopp tok tak i kirkens lære om fortapelsen og helvete.
Religionskritisk poesi. Diktet finnes også i «Den Usynlige», et diktverk som snart vil bli utgitt for første gang
«Som tenker og forsker, språkkunstner og humanist har Andreas Edwien satt spor i norsk offentlighet, også hos enkeltmennesker som i møte med hans forfatterskap fant en ny, sterk og utfordrende religionskritisk stemme» skriver Grete Ullestad i minneordene på nettsiden «Det etiske univers».
Ligger rasismen innebygget i selve det offisielle grunnlaget for Europas kultur, nemlig i kristendommen? Dette utdraget er hentet fra forordet i Dogmet om Jesus, som kom i ny utgave i 1995.
Jesu «oppstandelse» er ikke et noe mysterium. I følge Edwien har den tomme graven en logisk og religionspsykologisk forklaring.
Edwien formulerte ti bud i opposisjon mot den apostoliske trosbekjennelse. Det første budet lyder: «Du skal ikke si falskt vitnesbyrd om Jesus fra Nazareth, slik du gjør ved å fremstille legender og myter om ham som historiske fakta. Du skal holde opp med å lyve om ham.»
Edwien ser liberal teologi i et langt historisk perspektiv, i det han følger en linje fra Marcion i det 2. århundret frem til nyere «liberale» teologer som Jervell og Hognestad.
Andreas Edwien fikk inn to kronikker i Klassekampen i forkant av påsken 1992. Kronikken tok for seg dogmet om Jesu oppstandelse og Edwien knyttet oppstandelsen til «religiøs rasisme». Denne første delen kom på trykk 13.4.1992.
